KØBENHAVN: Mustafa «Mos» Abdellaoue er ikke kommet til en klubb der han på død og liv må score mål på sitt aller første spark. Hans nye arbeidsgiver, FC København, gir ham tillitsgaranti.
Publisert: 11.02.2012 kl. 10:10 , endret: 11.02.2012 kl. 10:15
– Det er ikke Mos som skal bære FC København på sine skuldre. Det er omvendt – det er klubben som skal bære ham frem. Han får så lang tid han må ha for å finne seg til rette. Vi har god tid, sier klubbens trener Carsten V. Jensen.
For bare 17 dager siden trente Mustafa Abdellaoue i Oslo med Vålerenga på Valle. Men i fotball er skiftningene like brå som været i en norsk sommerferie. Mos ble hentet til Dronningens By for å bli målkonge, og undertegnet en kontrakt med over fire års varighet.
I dag møter han gamleklubben i treningskamp her i Parken.
– Det blir litt rart å møte dem, jeg kjenner jo mange av gutta veldig godt, men samtidig har jeg fullt fokus her. Jeg håper jeg får noen minutter, sier Mos.
10-tallet
Nummer 10.
Nei, det er ikke draktnummeret til Mustafa Abdellaoue, han har nummer 7.
Nr.10 er navnet på treningsfeltet der Nordens beste fotballag holder til, FC København.
I går trente laget med solen over hodene. Et hvitt snølag rammet inn treningsbanen med FCK-spillerne inni. Grågrønt kunstgress er måkt og forholdene tilrettelagt.
Akkurat som for Mos.
Nordmannen vil få tøff konkurranse om å erobre en av de to spissplassene i ligalederens fasttømrede 4-4-2-formasjon. Senegaleseren Dame N’Doye, brasilianeren César Santin og dansken Morten Nordstrand er de som har spilt mest fremme i angrepsrekken denne sesongen. En av disse skal Mos forsøke å skyve ut av laget når Superligaen starter opp igjen etter vinterpausen i mars.
– Kommer Mos til å få mye spilletid?
– Det vet jeg ikke nå, for de beste spiller til enhver tid, sier trener Carsten V. Jensen, som tok over etter at svenske Roland Nilsson ble sparket i forrige måned.
Noe av det første klubbveteranen gjorde var å hente Mos til København. Han er klubbens 10. nordmann.
– Men vi måler ikke Mos opp mot de aller beste fra første sekund. Mos må jobbe for å gjøre det vanskelig for oss i trenerteamet å sette ham ut av laget.
Etterpåtrening
Etter treningen på den grågrønne banen rusler spillerne over til hovedbygningen. I Jens Jensensvej, omtrent 20 minutter utenfor sentrum, ligger administrasjonsbygget.
Fra kjelleren dundrer R&B-rytmer. Noen forsøker å synge med, andre ler igjen av forsøkene. Det er ikke avgangsfest for russen, men FCK-spillerne som løfter jern og har etterpåtrening.
Etter en uke på La Manga der klubben spilte seg helt frem til finalen, (0-1-tap mot Spartak Moskva), er det full rulle igjen.
Etter hvert kommer Mos slentrende opp trappen. I et eget presserom setter han seg rolig ned.
– Å komme hit er som en guttedrøm, sier Mos.
Da han dro over for å snakke med klubbledelsen satte han sine ben i København for aller første gang. Nå skal han snart ut av hotellet han bor i her, inn i permanent leilighet, få besøk av kjæresten og familien – og ikke minst spille fotball for Norden beste fotballag - lenge.
– Nå skal jeg først og fremst bli kjent med spillerne, klubben og spillesystem. Jeg skrev under en 4 1/2 års kontrakt, så jeg vil ikke stresse. Så langt har det vært en fin gjeng å bli kjent med, sier Mos.
FCK har fulgt Mos lenge og i fjor sperret alle øynene opp. Ingen kunne unngå å få med seg at spissen ble toppscorer i eliteserien med 17 mål , alle spillemål, for Tromsø.
– Det var jo i Tromsø jeg fikk vist meg frem, fikk mye spilletid og scoret mange mål.
– Hva er den største forskjellen fra Norge og Danmark så langt?
– De spiller annerledes her. Her skal vi holde lenger på ballen og vente mer på den store sjansen. Ofte angripes det gjennom kantene med mange innlegg foran mål. Det passer meg bra, sier han.
Han blir alltid «satt opp mot» storebror Mohammed «Moa» Abdellaoue, Hannover-spissen og Norges beste fotballspiller for tiden. Men nå vil Mos utforme sin egen karriere.
– Selvsagt blir vi ofte sammenlignet med hverandre, det er naturlig, men det er viktig å skille mellom hans karriére og min. Jeg prøver å bygge min. Vi er brødre, men ulike spilletyper. Det har vært mye «lillebror» for meg, så det er viktig å skape sin egen identitet, sier han og smiler.

